Bildefortelling i skolen

Jeg har laget en digital bildefortelling ved bruk av Windows Movie Maker. Windows Movie Maker et et digitalt produksjonsverktøy der man kan lage bildefortellinger. Ved å ta i bruk dette programmet kan man på en enkel måte lage og dele egne filmer.

I min digitale bildefortelling har jeg lagt ved et egenprodusert dikt til relevante bilder, i tillegg til at jeg har bakgrunnsmusikk. Jeg har skrevet et dikt om fjellet, der 13 av de 16 bildene i bildefortellingen er fotografert av undertegnede. Bildene i fortellingen er fra ulike plasser. Noen av bildene er fra Svartvatn (Evensgårdfjell i Saltdal kommune), hvor mine foreldre har hytte. Et par av bildene er fra Saltfjellet (fjellområde som skiller regionene Salten og Helgeland), mens de resterende bildene jeg selv har tatt er fra Keiservarden i Bodø. Som bakgrunnsmusikk har jeg valgt en av mine favorittsanger fra den italienske pianisten og komponist Ludovico Einaudi. Det er en rolig og harmonisk låt, som fremhever stillheten og trivselen man ofte opplever når man vandrer i fjellet.

Jeg ser utvilsomt gevinsten ved å bruke bildefortelling som fremstillings- og arbeidsform i skolen. Gjennom en bildefortelling har flere ulike muligheter til å lage faglige opplegg på en kreativ og inspirerende måte. Elever kan bruke bildefortelling til å presentere ulike typer tekster de selv har produsert. Ved å la elevene produsere et arbeid gjennom en digital bildefortelling, får de i tillegg utviklet sine digitale ferdigheter. I læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) er det som kjent definert fem grunnleggende ferdigheter: å kunne skrive, å kunne regne, å kunne lese, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Ved å la elevene arbeide med å produsere egne bildefortellinger i f.eks. Movie Maker, kan det bidra til å utvikle flere av elevenes grunnleggende ferdighetene i LK06. 

Kunnskapsløftet sier følgende om digitale ferdigheter:

"Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (LK06).

Bildefortellinger kan enkelt tilpasses ulike elever og klassetrinn. Med dette mener jeg både i forhold til elevenes arbeid med bildefortelling, og innholdet i lærerens bildefortelling. Det er ulike programmet man kan bruke, med ulik vanskelighetsgrad. Til å begynne med kan det være gunstig å oppfordre elevene til å kun kombinere modalitetene bilde og tekst. Videre kan man utfordre elevene til å kombinere bilde, verbaltekst, film og lyd. Som lærer er det vesentlig å tilpasse innholdet i bildefortellingen til elevene på trinnet. For min del, har jeg som allerede nevnt skrevet et dikt om fjellet, samt lagt ved relevante bilder. I bildefortellingen leser jeg også opp diktet, slik at jeg har kombinert bilde, tekst, musikk og tale. Bildefortellingen min er relevant for elever på mellomtrinnet.

IKT i undervisningen

Her om dagen kom jeg over en interessant videosnutt om IKT i skolen på nettstedet Youtube. Youtube er et populært nettsted for både unge og voksne, og er regnet som verdens største nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp. På Youtube finner man eksempelvis musikkvideoer, klipp fra filmer og TV-programmer, hjemmelagde videoklipp, høydepunkter fra fotballkamper osv.







Videosnutten om IKT som jeg nevnte i innledningen, er en kort og veldig inspirerende film på i underkant av 5.minutter, om fruktbar bruk av IKT i undervisningen. Faktisk er det mange som mener at barn i dagens samfunn kan lære mye mer ved hjelp av IKT. Utfordringen som tas opp i videosnutten er hvorvidt man som lærer kan bruke IKT smart for å gjøre læringen i skolen bedre.


Hvis det ikke fungerer å se videosnutten som er lagt ved i blogginnlegget mitt, kan du klikke på denne nettadressen for å se den: Link til video om IKT
Det er uten tvil verdt de få minuttene det tar å se denne videoen. For min egen del startet jeg umiddelbart å reflektere over de utallige mulighetene vi som fremtidige lærere for bruk av IKT i undervisningen.

Bilde henter her

Jeg ble ganske så engasjert underveis i filmen, og er langt på vei enig i budskapene i videoen. Et av budskapene i videoen, er hvordan man på sikt kan bygge opp kunnskapssamfunnet, og i større grad skape motiverte elever i skolen. Selv har jeg gjennom praksis kjent at de undervisningsoppleggene jeg og mine medstudenter planlegger og gjennomfører, som inneholder bruk av IKT, ofte er de som skaper størst engasjement i klasserommet. Et spørsmål som stilles i filmen er som følger: "Kan det være til inspirasjon at vi har all verdens informasjon i fanget, bare et søk unna?". Hva tenker du / dere om videoen, og bruk av IKT i undervisningen? Del gjerne deres synspunkter og holdninger til emnet i kommentarfeltet nedenfor!

Blogg som verktøy for refleksjon, skriving og læring

Dette blogginnlegget skal omhandle bruk av blogg som et verktøy for refleksjon, skriving og læring.

Bilde hentet her

All den tid jeg har blogget dette semestret, er det verdt å nevne at jeg faktisk sitter igjen med et faglig utbytte. Fordelen med å være én av totalt 29 bloggere i klassen, er at man får dele erfaringer med hverandre. Selv om det til tider kan oppleves utfordrende å finne relevant innhold å blogge om, føler jeg ofte at jeg har et utbytte av innholdet. Dette gjelder kanskje i aller størst grad pga kommentarene jeg får fra mine medstudenter. I tillegg til at man ofte lærer av kommentarene i egne innlegg, er det også positivt å kunne dele / få erfaringer fra andre sine blogger. I tillegg kjenner jeg til en viss grad at egen skriving drar fordel av blogginnleggene, og at man skriver bedre gjennom å blogge. I et av mine tidligere blogginnlegg skrev jeg om særskrivingsfeil, og i etterkant av innlegget, opplever jeg en mer skjerpet overvåking av egen skriveprosess. Når man blogger er det også selvsagt vesentlig å ordlegge seg på en gunstig måte. Gjennom dette semesterets blogging, har jeg opparbeidet meg en litt mer positiv holdning til blogg, samtidig som jeg ulike og nye måter blogg kan brukes for å fremme læring i skolen

Bilde hentet her

Bilde hentet her

I arbeidet med å lage norskfaglige plakater, for så å skrive et blogginnlegg om det, har jeg fått flere gode ideer til nye og spennende måter å undervise i norskfaget på. Ved å se noen av plakatene og forslagene fra medstudenter, begynner man straks å reflektere over mulighetene som foreligger for oss fremtidige lærere.

Bruk av Padlet i skolen

Bilde hentet her

Det nettbaserte samskrivingsverktøyet Padlet, er både gratis og relativt enkelt å bruke. I programmet Padlet kan man lage et dokument, eller en vegg, der man kan legge ved tekst, bilde, video og lyd. Jeg leste nylig på nett at Padlet ligger på 48.plass blant de 100 beste digitale verktøyene. Det sier jo en god del om kvaliteten og nytteverdien til dette digitale verktøyet.






Inne på min Padlet-vegg har jeg på ingen måte funnet opp kruttet på nytt. Jeg har ganske enkelt innledet til en deling av bilder om årstiden vi er inne i. Det er opp til hver enkelt hvordan en velger å bruke programmet Padlet. Mulighetene i programmet er mange. Til tross for at undertegnede har lagd en relativt enkel Padlet-vegg, ser jeg likevel at mulighetene er mange og gode. Man kan uten tvil ta i bruk dette programmet i undervisningen i skolen idag!

Legg gjerne inn et bilde fra høsten på veggen min: Høsten

Blogg om plakat

I dette blogginnlegget skal jeg reflektere litt rundt arbeidet mitt med å lage plakat. Det er en vanlig skrivefeil idag at ord som skal skrives i ett, blir skrevet i to ord. I plakaten min får man se ulike eksempler på det.





Bilde hentet her
















Ananasringer
       eller
Ananas ringer?













Plakaten min omhandler emnet særskriving. Særskriving vil si deling av flerleddede, faste uttrykk i skriftlig fremstilling på norsk. Å dele sammensatte ord i frittstående ord er en utbredt feil, men er ikke nødvendigvis feil i alle tilfeller. I plakaten min forsøker jeg å visualisere dette for elevene, ved å bruke bilder av meg selv i ulike praktiske situasjoner, Intensjonen med bildene i plakaten, er å vise elevene og andre at det eksempelvis er stor forskjell på "spisebord" og "spise bord", "underbukse" og "under bukse", "tørkepapir" og "tørke papir". 





   Dusjhodet     



Dusj hodet


Gjennom arbeidet med min egen plakat, ser jeg absolutt en stor verdi i denne måten å arbeide på. Underveis i prosessen synes jeg stadig det ble mer interessant og motiverende å lage plakat. Særskrivingsfeil er veldig aktuelt idag, og forekommer på flere områder. En kan bare ta det sosiale mediet "Facebook" som eksempel på det. Jeg overdriver ikke om jeg påstår å se særskrivingsfeil flere ganger i uken der, enten i statusoppdateringer, kommentarfelt eller i andre delte artikler. Ved å visualisere ulike særskrivingsfeil for elevene gjennom f.eks. en plakat som jeg har lagd, kan elevene i større grad oppmuntres til å overvåke egen skriveprosess. Ved å samtale med elevene om emnet, og se på enda flere eksempler på særskrivingsfeil som kan oppstå, kan det bidra til at elevene jobber med å luke bort eventuelle særskrivingsfeil. 

Supernytt

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om NRK super sine nyhetssendinger "Supernytt".

Bilde hentet her

Supernytt er NRKs nyhetssendinger for barn og unge på NRK Super. Supernytt lager dagsaktuelle sendinger fra mandag til fredag på NRK Super, i tillegg til at sendingene ligger tilgjengelig på NRKs nett-tv. Man kan også klikke seg inn på nettadressen http://nrksuper.no/ for å lese nyheter egnet for barn og unge. Ved å bruke det digitale verktøyet datamaskin på skolen, kan elevene klikke seg inn på Internett, og videre inn på NRKs nettside for å lese Supernytt. Et eksempel på en nyhetssak NRK Supernytt nylig har lagt ut, er nyheten om at verdens dyrebestander er halvert. (Kilde: Verdens dyrebestand halveres). Dette er relevant for elever på skolen, og kan f,eks. relateres til flere av kompetansemålene for elevene i naturfag. Læreplanen i naturfag sier blant annet at elevene skal kunne "bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid", i tillegg til at de skal kunne "trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon".


Målgruppen til Supernytt er barn i alderen 8 til 12 år, og nyhetene formidles på en måte som barn kan forstå. Supernytt kan som sagt også leses av barn og unge på nett, og relevante artikler kan med fordel brukes av lærere i undervisningen på skolen.




Bilde hentet her

 

Digitale ferdigheter i norskfaget

Bilde hentet her

Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.


I fjorårets praksis, observerte jeg elevene på 3.trinn mens de anvendte sine digitale ferdigheter på en fruktbar måte i norskfaget. Elevene jobbet med et storyline-prosjekt, der hver og en skulle skape en fiktiv person (en dukke). Dette prosjektet varte gjennom en skoleuke. Prosessen startet med at elevene fikk lage en pappdukke, der de selv fikk velge kjønn, navn, yrke, alder osv. Videre i prosessen skulle elevene produsere flere tekster om sin fiktive person. I og med at størrelsen på klassen var såpass stor, måtte klassen deles inn i 3 grupper. Gjennom storyline-prosjektet fikk hver elevgruppe minst en dobbeltime hver på datarommet. Det var uungåelig å legge merke til gleden blant elevene som fikk produsere sine tekster på datamaskin, i stedet for å skrive for hånd.

Bilde hentet her

Elevene som fikk arbeide med å skrive tekstene sine på datamaskinen, tok i bruk datamaskin som et digitalt verktøy. De aller fleste av elevene på trinnet tok også i bruk andre digitale verktøy innenfor det digitale verktøyet datamaskin. Med det tenker jeg blant annet på ulike produksjonsverktøy som skriveprogrammet Microsoft Word, i tillegg til PowerPoint, der man kan kombinere tekst og bilde i det samme dokumentet. Dette er digitale verktøy som elever kan produsere sin egen tekst i. Flere av elevene på trinnet brukte også google søkemotor, for å finne informasjon om f.eks. favoritt-fotballspilleren sin, hesterase og fakta om byen Bodø. Noen elever valgte også å hente bilder på nett, som de la ved i tekstdokumentet sitt. På den måten produserte noen av elevene sammensatte tekster, der de kombinerte bilde og tekst.

Bilde hentet her

Ved å bruke digitale verktøy på denne måten, kan det bidra til at elevene utvikler seg i norskfaget. Innenfor det digitale verktøyet datamaskin, er det flere muligheter som elever kan benytte seg av i skriveprosessen. Det kan jo f.eks. være skrifttype, størrelse på skrift og farge på skrift i skriveprogrammet Microsoft Word, bilder fra Internett og tjenester som "google søkemotor", som er et verktøy for å filtrere, lese og organisere store mengder informasjon.

Barn leker med IKT

Bilde hentet her

En solfylt formiddag i sommer var jeg på besøk hos mine onkelunger på 7 og 8 år. Underveis i besøket skjedde det noe som fascinerte meg, både som onkel og fremtidig lærer. Ungene satt i fellesskap å utforsket en kalkulator. De la sammen 2 og 2, og fortalte undertegnede og de andre tilstede at 2 pluss 2 er lik 4. De la sammen flere tall, og spurte oss underveis eksempelvis om vi visste hvor mye 3 pluss 6 er. Som fremtidig lærer klarte jeg ikke la vær å spørre onkelungene mine om de kunne vist meg utregningen for 3 pluss 6, uten bruk av kalkulator. Dette gjorde de, og inntrykket mitt var at det ble enda mer interessant å leke seg videre på kalkulatoren, ved at de selv forsøkte å regne ut svaret først.

Bilde hentet her

Bilde hentet her

Det var fascinerende å observere gleden blant barna, mens de lekte seg med et digitalt verktøy i skolen. Ungene syntes det var gøy å leke seg med kalkulatoren, og tastet også inn store tall, for så å forsøke å lese de opp for hverandre. En "ufrivillig" prosess der det sannsynligvis skjedde læring! Dette er jo en metode man som forelder, onkel, bestemor, tante, eller uansett tittel kan teste på barn. Det er sjeldent man hører om barn som er påvirket i for ung alder til å bli nysgjerrige på tall, bokstaver eller siffer (også på tastaturet). Derfor er det i de fleste tilfeller positivt dersom man kan inspirere barn til å utforske digitale hjelpemiddel som kalkulator, datamaskin og ipad allerede når de går i barnehagen. IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag.

Oppdrag Breiva

Varierte og praktiske arbeidsmåter med fokus på grunnleggende ferdigheter.

I første samlingsuke var 1.-7.-lærerstudentene som har norsk2 som valgfag på tur. Hensikten med turen var i første omgang at vi skal inspireres til å tenke på varierte og praktiske arbeidsmåter med fokus på grunnleggende ferdigheter, også ute i nærområdet. For mange elever kan undervisning i nærområdet oppleves motiverende, og mer lærefullt enn det tradisjonelle klasseromsundervisningen. Noen fordeler med uteundervisning kan være at elever som får bokstavene i alfabetet visualisert utendørs, kan bidra til at elevene forstår bokstavene bedre. For mange elever oppleves også undervisningen mer engasjerende, dersom den foregår utenfor skolens område.


Med dette i bakhodet, observerte blant annet jeg og noen av mine medstudenter forskjellige bokstaver ute i naturen. Vi observerte også ulike mønstre i naturen som fort kan relateres til symmetri-emnet i matematikk. Dersom man bestemmer seg for å søke etter matematiske momenter ute i naturen, er det ganske utrolig hvor mange relevante funn en kan gjøre. Om man holder øynene åpne, vil en raskt finne flere ulike figurer som sirkler, kvadrat, rektangler, trekanter osv. Dette kan man knytte opp mot emnet geometri i matematikkfaget. 

Her kan man se en trapp satt sammen av materiell formet som rektangler, samt et ensomt eple på bakken formet som en sirkel.

Ute i naturen kan en også lete frem ulike bokstaver. Bilde nedenfor viser til nettopp det.

Hvor mange bokstaver kan man finne her?

I dette bilde kan man se flere av bokstavene i det norske alfabetet. Dersom man studerer de hvite listene rundt døra til dette bygget, i tillegg til den mørke listen på midten av døra som fungerer som en lås, kan man gjenkjenne flere kjente bokstaver. På denne figuren kan man blant annet se bokstavene E, F, I, L og T. En aktivitet man kan gjøre sammen med elevene her, er å gi elevene i oppgave å finne så mange bokstaver som mulig. På bilde nedenfor kan man også finne ulike bokstaver, dersom man ser på høyspentledningene i bakgrunn.

Hvilke bokstaver kan man finne i dette motivet?

Skape sammensatte tekster med digitale verktøy

Bruk av IKT i skolen

Hei igjen bloggen! Denne regnfulle torsdagsmorgenen har jeg valgt tema, og formulert problemstilling til fagtekst 1 i norsk2. Underveis i refleksjonene over bruk av digitale verktøy på barneskolen, slår det meg hvor spennende jeg selv synes det var på barne- og ungdomsskolen med bruk av IKT i skolen.

Bildeadresse her.

Jeg husker godt da jeg selv var elev på grunnskolen, kanskje særlig fra mellomtrinnet og oppover til slutten av ungdomsskolen. Rent undervisningsmessig var det få opplevelser som toppet de timene vi hadde på datarommet på skolen. Vi var på datarommet en gang i blant, og jobbet med fag som matematikk, samfunnsfag, engelsk, musikk, norsk osv. Da jeg begynte på ungdomsskolen ble det stadig mer vanlig at vi skulle lage en muntlig presentasjon av f.eks. en kjent filosof, en by i England eller en kjent komponist. Vi brukte datarommet flittig da vi skulle forberede muntlige framføringer på ungdomsskolen. Nå skal det vel også sies at de ti minuttene på slutten av økta vi ofte fikk til fri bruk på PC-en, har bidratt sterkt til å gjøre arbeidet på datamaskinen til en god opplevelse.

Bildeadresse her.

Vi fikk nesten hver gang vi var på datarommet beskjed om at dersom vi arbeidet bra, og gjorde oss ferdig med de gitte oppgavene, fikk vi "frie tøyler" på datamaskinen på slutten av økta. Det var alltid stor stas! Jeg og mine klassekamerater visste å utnytte den tiden til ulike spillaktiviteter på nett, og å skrive ut bilder av fotballspillerne på favorittlagene våre. Det vekker gode minner å tenke tilbake på den tiden. Det vi den gang sannsynligvis ikke tenkte over, men som i ettertid er interessant å tenke på, er at bruk av datamaskin, Internett, fargeskriver, videospill osv alle er digitale verktøy, som er en av de fem grunnleggende ferdigheter.

Det var alt for denne gang! Nå skal jeg hente frem arbeidslyst og motivasjon til å starte å skrive fagtekst 1.

Fredagsblogg

Hei bloggen! Ser frem til (arbeids)helg og ny mulighet for poengfangst for "De røde djevlene" fra Manchester. Med Angel Di Maria på plass, er det duket for at fortvilte supportere endelig får se fin offensiv fotball og gode takter. Forhåpentligvis vil vi også få se langt bedre prestasjoner enn hva tilfellet har vært så langt i årets sesong. GGMU! #Kun3PoengErGodtNok