Digitale ferdigheter i norskfaget

Bilde hentet her

Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.


I fjorårets praksis, observerte jeg elevene på 3.trinn mens de anvendte sine digitale ferdigheter på en fruktbar måte i norskfaget. Elevene jobbet med et storyline-prosjekt, der hver og en skulle skape en fiktiv person (en dukke). Dette prosjektet varte gjennom en skoleuke. Prosessen startet med at elevene fikk lage en pappdukke, der de selv fikk velge kjønn, navn, yrke, alder osv. Videre i prosessen skulle elevene produsere flere tekster om sin fiktive person. I og med at størrelsen på klassen var såpass stor, måtte klassen deles inn i 3 grupper. Gjennom storyline-prosjektet fikk hver elevgruppe minst en dobbeltime hver på datarommet. Det var uungåelig å legge merke til gleden blant elevene som fikk produsere sine tekster på datamaskin, i stedet for å skrive for hånd.

Bilde hentet her

Elevene som fikk arbeide med å skrive tekstene sine på datamaskinen, tok i bruk datamaskin som et digitalt verktøy. De aller fleste av elevene på trinnet tok også i bruk andre digitale verktøy innenfor det digitale verktøyet datamaskin. Med det tenker jeg blant annet på ulike produksjonsverktøy som skriveprogrammet Microsoft Word, i tillegg til PowerPoint, der man kan kombinere tekst og bilde i det samme dokumentet. Dette er digitale verktøy som elever kan produsere sin egen tekst i. Flere av elevene på trinnet brukte også google søkemotor, for å finne informasjon om f.eks. favoritt-fotballspilleren sin, hesterase og fakta om byen Bodø. Noen elever valgte også å hente bilder på nett, som de la ved i tekstdokumentet sitt. På den måten produserte noen av elevene sammensatte tekster, der de kombinerte bilde og tekst.

Bilde hentet her

Ved å bruke digitale verktøy på denne måten, kan det bidra til at elevene utvikler seg i norskfaget. Innenfor det digitale verktøyet datamaskin, er det flere muligheter som elever kan benytte seg av i skriveprosessen. Det kan jo f.eks. være skrifttype, størrelse på skrift og farge på skrift i skriveprogrammet Microsoft Word, bilder fra Internett og tjenester som "google søkemotor", som er et verktøy for å filtrere, lese og organisere store mengder informasjon.

Barn leker med IKT

Bilde hentet her

En solfylt formiddag i sommer var jeg på besøk hos mine onkelunger på 7 og 8 år. Underveis i besøket skjedde det noe som fascinerte meg, både som onkel og fremtidig lærer. Ungene satt i fellesskap å utforsket en kalkulator. De la sammen 2 og 2, og fortalte undertegnede og de andre tilstede at 2 pluss 2 er lik 4. De la sammen flere tall, og spurte oss underveis eksempelvis om vi visste hvor mye 3 pluss 6 er. Som fremtidig lærer klarte jeg ikke la vær å spørre onkelungene mine om de kunne vist meg utregningen for 3 pluss 6, uten bruk av kalkulator. Dette gjorde de, og inntrykket mitt var at det ble enda mer interessant å leke seg videre på kalkulatoren, ved at de selv forsøkte å regne ut svaret først.

Bilde hentet her

Bilde hentet her

Det var fascinerende å observere gleden blant barna, mens de lekte seg med et digitalt verktøy i skolen. Ungene syntes det var gøy å leke seg med kalkulatoren, og tastet også inn store tall, for så å forsøke å lese de opp for hverandre. En "ufrivillig" prosess der det sannsynligvis skjedde læring! Dette er jo en metode man som forelder, onkel, bestemor, tante, eller uansett tittel kan teste på barn. Det er sjeldent man hører om barn som er påvirket i for ung alder til å bli nysgjerrige på tall, bokstaver eller siffer (også på tastaturet). Derfor er det i de fleste tilfeller positivt dersom man kan inspirere barn til å utforske digitale hjelpemiddel som kalkulator, datamaskin og ipad allerede når de går i barnehagen. IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag.

Oppdrag Breiva

Varierte og praktiske arbeidsmåter med fokus på grunnleggende ferdigheter.

I første samlingsuke var 1.-7.-lærerstudentene som har norsk2 som valgfag på tur. Hensikten med turen var i første omgang at vi skal inspireres til å tenke på varierte og praktiske arbeidsmåter med fokus på grunnleggende ferdigheter, også ute i nærområdet. For mange elever kan undervisning i nærområdet oppleves motiverende, og mer lærefullt enn det tradisjonelle klasseromsundervisningen. Noen fordeler med uteundervisning kan være at elever som får bokstavene i alfabetet visualisert utendørs, kan bidra til at elevene forstår bokstavene bedre. For mange elever oppleves også undervisningen mer engasjerende, dersom den foregår utenfor skolens område.


Med dette i bakhodet, observerte blant annet jeg og noen av mine medstudenter forskjellige bokstaver ute i naturen. Vi observerte også ulike mønstre i naturen som fort kan relateres til symmetri-emnet i matematikk. Dersom man bestemmer seg for å søke etter matematiske momenter ute i naturen, er det ganske utrolig hvor mange relevante funn en kan gjøre. Om man holder øynene åpne, vil en raskt finne flere ulike figurer som sirkler, kvadrat, rektangler, trekanter osv. Dette kan man knytte opp mot emnet geometri i matematikkfaget. 

Her kan man se en trapp satt sammen av materiell formet som rektangler, samt et ensomt eple på bakken formet som en sirkel.

Ute i naturen kan en også lete frem ulike bokstaver. Bilde nedenfor viser til nettopp det.

Hvor mange bokstaver kan man finne her?

I dette bilde kan man se flere av bokstavene i det norske alfabetet. Dersom man studerer de hvite listene rundt døra til dette bygget, i tillegg til den mørke listen på midten av døra som fungerer som en lås, kan man gjenkjenne flere kjente bokstaver. På denne figuren kan man blant annet se bokstavene E, F, I, L og T. En aktivitet man kan gjøre sammen med elevene her, er å gi elevene i oppgave å finne så mange bokstaver som mulig. På bilde nedenfor kan man også finne ulike bokstaver, dersom man ser på høyspentledningene i bakgrunn.

Hvilke bokstaver kan man finne i dette motivet?

Skape sammensatte tekster med digitale verktøy

Bruk av IKT i skolen

Hei igjen bloggen! Denne regnfulle torsdagsmorgenen har jeg valgt tema, og formulert problemstilling til fagtekst 1 i norsk2. Underveis i refleksjonene over bruk av digitale verktøy på barneskolen, slår det meg hvor spennende jeg selv synes det var på barne- og ungdomsskolen med bruk av IKT i skolen.

Bildeadresse her.

Jeg husker godt da jeg selv var elev på grunnskolen, kanskje særlig fra mellomtrinnet og oppover til slutten av ungdomsskolen. Rent undervisningsmessig var det få opplevelser som toppet de timene vi hadde på datarommet på skolen. Vi var på datarommet en gang i blant, og jobbet med fag som matematikk, samfunnsfag, engelsk, musikk, norsk osv. Da jeg begynte på ungdomsskolen ble det stadig mer vanlig at vi skulle lage en muntlig presentasjon av f.eks. en kjent filosof, en by i England eller en kjent komponist. Vi brukte datarommet flittig da vi skulle forberede muntlige framføringer på ungdomsskolen. Nå skal det vel også sies at de ti minuttene på slutten av økta vi ofte fikk til fri bruk på PC-en, har bidratt sterkt til å gjøre arbeidet på datamaskinen til en god opplevelse.

Bildeadresse her.

Vi fikk nesten hver gang vi var på datarommet beskjed om at dersom vi arbeidet bra, og gjorde oss ferdig med de gitte oppgavene, fikk vi "frie tøyler" på datamaskinen på slutten av økta. Det var alltid stor stas! Jeg og mine klassekamerater visste å utnytte den tiden til ulike spillaktiviteter på nett, og å skrive ut bilder av fotballspillerne på favorittlagene våre. Det vekker gode minner å tenke tilbake på den tiden. Det vi den gang sannsynligvis ikke tenkte over, men som i ettertid er interessant å tenke på, er at bruk av datamaskin, Internett, fargeskriver, videospill osv alle er digitale verktøy, som er en av de fem grunnleggende ferdigheter.

Det var alt for denne gang! Nå skal jeg hente frem arbeidslyst og motivasjon til å starte å skrive fagtekst 1.