Blogg om plakat

I dette blogginnlegget skal jeg reflektere litt rundt arbeidet mitt med å lage plakat. Det er en vanlig skrivefeil idag at ord som skal skrives i ett, blir skrevet i to ord. I plakaten min får man se ulike eksempler på det.





Bilde hentet her
















Ananasringer
       eller
Ananas ringer?













Plakaten min omhandler emnet særskriving. Særskriving vil si deling av flerleddede, faste uttrykk i skriftlig fremstilling på norsk. Å dele sammensatte ord i frittstående ord er en utbredt feil, men er ikke nødvendigvis feil i alle tilfeller. I plakaten min forsøker jeg å visualisere dette for elevene, ved å bruke bilder av meg selv i ulike praktiske situasjoner, Intensjonen med bildene i plakaten, er å vise elevene og andre at det eksempelvis er stor forskjell på "spisebord" og "spise bord", "underbukse" og "under bukse", "tørkepapir" og "tørke papir". 





   Dusjhodet     



Dusj hodet


Gjennom arbeidet med min egen plakat, ser jeg absolutt en stor verdi i denne måten å arbeide på. Underveis i prosessen synes jeg stadig det ble mer interessant og motiverende å lage plakat. Særskrivingsfeil er veldig aktuelt idag, og forekommer på flere områder. En kan bare ta det sosiale mediet "Facebook" som eksempel på det. Jeg overdriver ikke om jeg påstår å se særskrivingsfeil flere ganger i uken der, enten i statusoppdateringer, kommentarfelt eller i andre delte artikler. Ved å visualisere ulike særskrivingsfeil for elevene gjennom f.eks. en plakat som jeg har lagd, kan elevene i større grad oppmuntres til å overvåke egen skriveprosess. Ved å samtale med elevene om emnet, og se på enda flere eksempler på særskrivingsfeil som kan oppstå, kan det bidra til at elevene jobber med å luke bort eventuelle særskrivingsfeil. 

Supernytt

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om NRK super sine nyhetssendinger "Supernytt".

Bilde hentet her

Supernytt er NRKs nyhetssendinger for barn og unge på NRK Super. Supernytt lager dagsaktuelle sendinger fra mandag til fredag på NRK Super, i tillegg til at sendingene ligger tilgjengelig på NRKs nett-tv. Man kan også klikke seg inn på nettadressen http://nrksuper.no/ for å lese nyheter egnet for barn og unge. Ved å bruke det digitale verktøyet datamaskin på skolen, kan elevene klikke seg inn på Internett, og videre inn på NRKs nettside for å lese Supernytt. Et eksempel på en nyhetssak NRK Supernytt nylig har lagt ut, er nyheten om at verdens dyrebestander er halvert. (Kilde: Verdens dyrebestand halveres). Dette er relevant for elever på skolen, og kan f,eks. relateres til flere av kompetansemålene for elevene i naturfag. Læreplanen i naturfag sier blant annet at elevene skal kunne "bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid", i tillegg til at de skal kunne "trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon".


Målgruppen til Supernytt er barn i alderen 8 til 12 år, og nyhetene formidles på en måte som barn kan forstå. Supernytt kan som sagt også leses av barn og unge på nett, og relevante artikler kan med fordel brukes av lærere i undervisningen på skolen.




Bilde hentet her

 

Digitale ferdigheter i norskfaget

Bilde hentet her

Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.


I fjorårets praksis, observerte jeg elevene på 3.trinn mens de anvendte sine digitale ferdigheter på en fruktbar måte i norskfaget. Elevene jobbet med et storyline-prosjekt, der hver og en skulle skape en fiktiv person (en dukke). Dette prosjektet varte gjennom en skoleuke. Prosessen startet med at elevene fikk lage en pappdukke, der de selv fikk velge kjønn, navn, yrke, alder osv. Videre i prosessen skulle elevene produsere flere tekster om sin fiktive person. I og med at størrelsen på klassen var såpass stor, måtte klassen deles inn i 3 grupper. Gjennom storyline-prosjektet fikk hver elevgruppe minst en dobbeltime hver på datarommet. Det var uungåelig å legge merke til gleden blant elevene som fikk produsere sine tekster på datamaskin, i stedet for å skrive for hånd.

Bilde hentet her

Elevene som fikk arbeide med å skrive tekstene sine på datamaskinen, tok i bruk datamaskin som et digitalt verktøy. De aller fleste av elevene på trinnet tok også i bruk andre digitale verktøy innenfor det digitale verktøyet datamaskin. Med det tenker jeg blant annet på ulike produksjonsverktøy som skriveprogrammet Microsoft Word, i tillegg til PowerPoint, der man kan kombinere tekst og bilde i det samme dokumentet. Dette er digitale verktøy som elever kan produsere sin egen tekst i. Flere av elevene på trinnet brukte også google søkemotor, for å finne informasjon om f.eks. favoritt-fotballspilleren sin, hesterase og fakta om byen Bodø. Noen elever valgte også å hente bilder på nett, som de la ved i tekstdokumentet sitt. På den måten produserte noen av elevene sammensatte tekster, der de kombinerte bilde og tekst.

Bilde hentet her

Ved å bruke digitale verktøy på denne måten, kan det bidra til at elevene utvikler seg i norskfaget. Innenfor det digitale verktøyet datamaskin, er det flere muligheter som elever kan benytte seg av i skriveprosessen. Det kan jo f.eks. være skrifttype, størrelse på skrift og farge på skrift i skriveprogrammet Microsoft Word, bilder fra Internett og tjenester som "google søkemotor", som er et verktøy for å filtrere, lese og organisere store mengder informasjon.

Barn leker med IKT

Bilde hentet her

En solfylt formiddag i sommer var jeg på besøk hos mine onkelunger på 7 og 8 år. Underveis i besøket skjedde det noe som fascinerte meg, både som onkel og fremtidig lærer. Ungene satt i fellesskap å utforsket en kalkulator. De la sammen 2 og 2, og fortalte undertegnede og de andre tilstede at 2 pluss 2 er lik 4. De la sammen flere tall, og spurte oss underveis eksempelvis om vi visste hvor mye 3 pluss 6 er. Som fremtidig lærer klarte jeg ikke la vær å spørre onkelungene mine om de kunne vist meg utregningen for 3 pluss 6, uten bruk av kalkulator. Dette gjorde de, og inntrykket mitt var at det ble enda mer interessant å leke seg videre på kalkulatoren, ved at de selv forsøkte å regne ut svaret først.

Bilde hentet her

Bilde hentet her

Det var fascinerende å observere gleden blant barna, mens de lekte seg med et digitalt verktøy i skolen. Ungene syntes det var gøy å leke seg med kalkulatoren, og tastet også inn store tall, for så å forsøke å lese de opp for hverandre. En "ufrivillig" prosess der det sannsynligvis skjedde læring! Dette er jo en metode man som forelder, onkel, bestemor, tante, eller uansett tittel kan teste på barn. Det er sjeldent man hører om barn som er påvirket i for ung alder til å bli nysgjerrige på tall, bokstaver eller siffer (også på tastaturet). Derfor er det i de fleste tilfeller positivt dersom man kan inspirere barn til å utforske digitale hjelpemiddel som kalkulator, datamaskin og ipad allerede når de går i barnehagen. IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag.

Oppdrag Breiva

Varierte og praktiske arbeidsmåter med fokus på grunnleggende ferdigheter.

I første samlingsuke var 1.-7.-lærerstudentene som har norsk2 som valgfag på tur. Hensikten med turen var i første omgang at vi skal inspireres til å tenke på varierte og praktiske arbeidsmåter med fokus på grunnleggende ferdigheter, også ute i nærområdet. For mange elever kan undervisning i nærområdet oppleves motiverende, og mer lærefullt enn det tradisjonelle klasseromsundervisningen. Noen fordeler med uteundervisning kan være at elever som får bokstavene i alfabetet visualisert utendørs, kan bidra til at elevene forstår bokstavene bedre. For mange elever oppleves også undervisningen mer engasjerende, dersom den foregår utenfor skolens område.


Med dette i bakhodet, observerte blant annet jeg og noen av mine medstudenter forskjellige bokstaver ute i naturen. Vi observerte også ulike mønstre i naturen som fort kan relateres til symmetri-emnet i matematikk. Dersom man bestemmer seg for å søke etter matematiske momenter ute i naturen, er det ganske utrolig hvor mange relevante funn en kan gjøre. Om man holder øynene åpne, vil en raskt finne flere ulike figurer som sirkler, kvadrat, rektangler, trekanter osv. Dette kan man knytte opp mot emnet geometri i matematikkfaget. 

Her kan man se en trapp satt sammen av materiell formet som rektangler, samt et ensomt eple på bakken formet som en sirkel.

Ute i naturen kan en også lete frem ulike bokstaver. Bilde nedenfor viser til nettopp det.

Hvor mange bokstaver kan man finne her?

I dette bilde kan man se flere av bokstavene i det norske alfabetet. Dersom man studerer de hvite listene rundt døra til dette bygget, i tillegg til den mørke listen på midten av døra som fungerer som en lås, kan man gjenkjenne flere kjente bokstaver. På denne figuren kan man blant annet se bokstavene E, F, I, L og T. En aktivitet man kan gjøre sammen med elevene her, er å gi elevene i oppgave å finne så mange bokstaver som mulig. På bilde nedenfor kan man også finne ulike bokstaver, dersom man ser på høyspentledningene i bakgrunn.

Hvilke bokstaver kan man finne i dette motivet?